Psykisk helsehjelp for voksne
STORYTIME - Å LEVE MED PSYKISK VOLD
➡ ♥♥♥ Link: Psykisk hjelp for voksne
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Amanda1992
Alder, funksjonsnivå og livssituasjon vil være viktige variabler. Spiseforstyrrelser forekommer nesten bare blant kvinner, og det er også langt høyere forekomst av angst og depresjon blant kvinner enn blant menn.
På feltpleien kan du få enkle helseundersøkelser, rent brukerutstyr, sårstell, prevensjon, samtaler, råd og veiledning om helse, hjelp til å etablere kontakt med øvrig helseapparatet. Det er ingen erstatning for undersøkelse eller behandling hos helsepersonell.
Psykisk helse og rustjeneste voksne - Teamet har tilknyttet egen psykiater og gir tverrsektoriell behandling som forutsetter at første og andrelinjetjenstene sees i sammenheng.
Det er denne fristen som er angitt i veiledertabellen. Veiledertabellen er ment å dekke 75 80% av henvisningene innenfor fagområdet. Andre tilstander skal også vurderes i forhold til, men de er ikke innbefattet i veiledertabellen. Det betyr ikke at pasienter med disse tilstandene er lavere prioritert. Helsehjelpen som er angitt i veiledertabellen er den som ligger til grunn for anbefalingen av rett og frist. Når helsehjelpen skal ytes, kan naturligvis også andre effektive tiltak benyttes. Veiledertabellen er ikke en faglig retningslinje, men en prioriteringsveileder. Bak anbefalingene om rettighet og frist som er angitt for hver tilstand ligger det en vurdering og gradering av hvert av vilkårene i. Graderingen er gjengitt i veiledertabellen. Eventuelle andre relevante forhold skal også tas i betraktning. Veiledertabellen er ment som beslutningsstøtte. Spesialisten er ansvarlig for vurderingene og avgjørelsene om rettighetsstatus og frist for start helsehjelp. Slik bruker du veiledertabellen 1. Vurder om henvisende instans eller pasienten skal kontaktes for ytterligere opplysninger eller om pasienten skal innkalles til undersøkelser før beslutning om rettighetsstatus fattes. Dette må i så fall skje innen vurderingstidens utløp. Finn den som passer best for henvisningen. Gjør en selvstendig vurdering av pasientens tilstand i forhold til alle tre vilkårene i og sammenlikne med veiledertabellen. Foreta en helhetlig, individuell vurdering av pasienten og konkluder med ett av følgende utfall for hver pasient: pasienten har rett til prioritert «nødvendig» helsehjelp i pasienten har behov for helsehjelp fra, men ikke rett til prioritert helsehjelp pasienten har ikke behov for helsehjelp fra 6. Dersom det gis rett til prioritert helsehjelp, avgjør hva som er medisinsk forsvarlig frist for når helsehjelp senest skal starte. Gi en dato for når pasienten skal møte opp. For rettighetspasienter må denne datoen være tidligere enn fristdatoen. Samtidig er det blant psykiske lidelser et stort spekter av alvorlighet innenfor hver diagnostiske gruppe. Henvisningene inneholder ikke alltid tilstrekkelige opplysninger til at en med sikkerhet kan sette en tentativ diagnose. En må da tenke negative maksimalutslag, som for eksempel at det ved mistanke om nyoppstått psykose vurderes mulig schizofren lidelse. Pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp ikke skal rettighetsvurderes. Vurdering av pasienter i forhold til tvangstiltak er ikke tatt med i veiledertabellen fordi slike tiltak vurderes særskilt etter lov om psykisk helsevern Lov av 2. Forventet nytte av helsehjelpen Ved vurdering av forventet nytte av behandling har den nasjonale arbeidsgruppen for psykisk helsevern for voksne hentet eksempler fra nasjonale og internasjonale retningslinjer. Dette utelukker ikke at bruk av andre dokumenterte behandlingsformer også kan gi god effekt. Dersom pasienten har liten innsikt eller at ønsket om endring baserer seg på urealistiske forventninger, peker dette i retning av mindre forventet nytte av helsehjelpen. Pasienter som tilsynelatende har mangelfull motivasjon når henvisningen vurderes, kan i løpet av kort tids behandling fremstå som meget motiverte. Individuelle forhold som bør vurderes ved den individuelle rettighets- og fristtildelingen Arbeidsgruppen har lagt vekt på følgende tilleggsfaktorer i vurdering av alvorlighet innenfor alle kategorier: Funksjonsfall Arbeidsgruppen har lagt vekt på fall i funksjon som et alvorlighetskriterium, uansett diagnose. Det er imidlertid viktig å legge vekt på fall i funksjon, eventuelt å etterspørre ytterligere opplysninger for vurdering av den enkelte pasient. Dessuten bør det legges vekt på betydningen av dette i samarbeidet med fastlegene. Hvor raskt et eventuelt funksjonsfall har oppstått er viktig i vurdering av hastegrad og fastsettelse av frist. Varighet vil ha betydning for sannsynligheten for spontan bedring. Alder Pasientens alder kan påvirke alvorligheten av tilstanden. Den vil også kunne påvirke forventet nytte ved ulike typer behandlingstiltak. Alder kan også være et argument for høyere prioritering av unge. Men tiltak som kan bedre livskvaliteten til de eldste bør ikke begrenses pga høy alder 1. Komorbide tilstander Komorbiditet er et viktig aspekt ved vurderingen av alvorlighet og ved vurderingen av om pasienten er i stand til å nyttiggjøre seg den aktuelle behandlingen. Det har også betydning for kostnadseffektiviteten. Et eksempel her kan være rusmisbruk og samtidig psykisk lidelse. Innenfor alle de diagnostiske kategoriene vil dette være skjerpende i forhold til alvorligheten. Samtidig kan det bety at pasienten ikke vil ha samme nytte av et poliklinisk tilbud som en tilsvarende pasient uten rusmisbruk. Barn er i denne sammenhengen en tredje part, ved at de har indirekte nytte av omsorgpersonens bedrede helse. Men, store sosiale behov kan i den konkrete, kliniske avveiningen likevel være relevant. En forutsetning må være at det dreier seg om behov som er alminnelig forståelige, slik at avvik fra likebehandlingsprinsippet oppfattes som saklig og velbegrunnet. Det kan derfor være nødvendig å prioritere en person med omsorgsansvar, der vedkommende er uten mulighet for avlastning 2. Det er godt dokumentert at barn av psykisk syke utsettes for belastninger som får konsekvenser senere. Arbeidsgruppen mener at det er faglig forsvarlig å anbefale kortere frist der pasienten har sentral omsorgsfunksjon for barn. Tilsvarende vurdering bør gjelde ved prioritering av opplevde barndomstraumer i form av vold eller seksuelle overgrep. Personlighetspatologi Henvisningen kan være utilstrekkelig til å vurdere om personlighetspatologi er en tilleggsfaktor, eller om det skal vurderes som en selvstendig lidelse. Mange pasienter blir henvist på grunnlag av en symptomdiagnose og eventuell personlighetspatologi kan da vurderes ut fra denne. Arbeidsgruppen har derfor ikke tatt med personlighetsforstyrrelser som spesifikk tilstand i tabellen. Suicidalitet Alle vurderinger må inneholde en vurdering av risiko for suicid. Dette er et viktig moment i forsvarlig fristfastsettelse og i forhold til øyeblikkelig hjelp- vurdering og hasteintervensjoner. Selvskading Selvskading er en tilleggsfaktor som kan påvirke alvorlighet og fristfastsettelse innenfor ulike diagnostiske grupper. Traumatiske livshendelser I utgangspunktet bør personer som har vært utsatt for traumer ha støttende oppfølging i primærhelsetjenesten. Ved henvisning til bør symptomene overskride det som forventes å ligge innenfor normalreaksjoner på alvorlige livsbelastninger. Ved rettighetsvurdering bør alvorlighet av symptomnivå, ikke alvorlighet av hendelse, tillegges vekt i forhold til oppfyllelse av alvorlighetsvilkåret. Om særskilte fristregler for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet i forskrift av 12. Maksimumsfrist: 30 uker For pasienter under 23 år: 65 virkedager 2 Dette er en heterogen gruppe og det er i utgangspunktet stor variasjon i alvorlighet av symptomer og i funksjonsnivå rusmisbruk påvirker også tilbudets art komorbiditet med andre psykiske eller somatiske lidelser Svakt sosialt nettverk kan gi høyere prioritet Tilrettelegging av skole og arbeid Individuell plan Farmakologisk behandling under tvil å være kostnadseffektiv 2 Fristen følger av ventetidsgarantien for barn og unge jfr 4a. Om særskilte fristregler for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet i av 12. De enkelte psykiske lidelser vil variere, og alvorlighet vil måtte vurderes ut fra disse faktorer symptomutforming alvorlighet av grunntilstand pasientens evne til medvirkning i behandlingen komorbiditet 14 18 19 20.