Supreme Bilder
Hvordan lage et svart-hvitt bilde
➡ ♥♥♥ Link: Svart hvitt bilder
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Amanda1992
Denne teknikken bør ikke forveksles med enkel undereksponering. Papir er superviktig i og med at det holder det ferdige bildet på plass. I utganspunktet så kommer jeg til å ta bittelitt mer enn det jeg har i utlegg på materialer - målet er ikke å bli rik på dette, til det har jeg andre aktiviteter.
Siden analoge fototing ikke er i vinden ble den opprinnelige innkjøpsprisen, en gang i tiden på et sted mellom kr 500. Hvis aksentet ditt tapet er mørkt eller svart, kan du opprette kontrast ved å legge til en svart-hvitt lerretsbilde i hovedsakelig lettere toner. Dvs metoden er forholdsvis enkel, men bilder med mange detaljer, kan bli noe tidkrevende å utføre.
Innhold - Omvendt bruker du Brush-verktøyet pensel til å male rødt. Dypsvarte skygger, et stort spenn av grå mellomtoner samt høylys som akkurat slår over i det kritthvite.
Det er bilder som jeg synes er ok å se på les: veggpynt og som i tillegg holder en viss standard teknisk. Det er selfølgelig en smakssak om man liker bildene eller ikke, så det overlater jeg til den enkelte. Den 'tekniske' standarden er en sum av alle lure tekniske spissfindigheter i forbindelse med eksponering, og forstørring av bildet. Ja, du leste riktig - alle disse bildene er laget på gammelmåten med film, fremkaller, fotopapir, søl og bannskap. For å få til den tekniske kvaliteten jeg har lyst til å ha, så krever det litt spesielt utstyr. Men de er de store negativene på 18x13 cm som er den store fordelen. De gir en oppløsning som man på digitalkamera bare kan drømme om. Bakdelen er det er tungvindt utstyr å bruke og man kan se bort i fra actionbilder. En kjent fotograf sa en gang at negativet er å anse som et partitur, men kopieringen over på fotopapir er fremførelsen med alle de virkemidlene og ikke minst de frihetene en dirigent har til rådighet. I mørkerommet har man også mange virkemidler til rådighet og når disse kommer sammen på rett måte så er det absolutt verdt det. Ennå har gammelmåten en liten fordel over den digitale verden. Når da fingerferdighet, kunnskap og en del feiling kommer sammen i et fint print - som man kan trives med uten at man begynner å tenke på spissfindighetene bak - da er jeg fornøyd og synes jeg kan sende det i fra meg. Det er 'gammel' film i den forstand at den lages etter gamle oppskrifter og med rett eksponering og fremkalling gir filmen et godt tonespekter som det ikke er for vanskelig å lage fine print av. Kameraet som er brukt er et utrustet for 5x7 tommers film. Etter å a målt, sagd og teipet litt, hadde jeg et adapter slik at jeg også kunne bruke 4x5 tommers film - mye billigere og lettere å få tak i. Dette kameraet har ikke noe autofokus og alt av lukkertider og blendere må man måle og beregne seg frem til. Mister jeg min så blir jeg litt lei meg - de kan være vanskelig å få tak i og for å få til en korrekt ekspnering er man nesten avhengig av en slik dings. Filmfremkaller er dyrt, så jeg har valgt den billigste... Kodak er en tykflytende gugge som er veldig drøy i bruk og koster ikke all verden. For å fremkalle filmen og papir som ikke er for stort bruker jeg en fremkallingsmaskin med en spesiallaget for formålet. På den måten kan jeg se på bildet 'denegativisert' og av gjøre om jeg ønsker å ta det videre inn i mørkerommet for videre arbeid. I mørkerommet blir omtrent den samme prosessen som laget negativet på filmen gjentatt. Det er akkurat det samme som skjer og det er de samme kjemiske prosessene som er i sving. Men i og med at den lysfølse emulsjonen på papiret har litt andre egenskaper enn den på filmen, brukes en annen fremkaller spesiellaget for papir. Riktignok er det negativet som her blir projisert på fotopapiret. For å projisere bildet på fotopapiret trenger man en såkalt forstørrer. Her kommer jeg til den dingsen som jeg uten blygsel skryter mest av. Skulle jeg for eksempel kjøpt meg en bil i samme liga, så måtte det ha blitt noe. Jeg handlet riktignok inn en en i stedet - Italiener det også. Siden analoge fototing ikke er i vinden ble den opprinnelige innkjøpsprisen, en gang i tiden på et sted mellom kr 500. Nåja, nok om den - over til papir. Papir er superviktig i og med at det holder det ferdige bildet på plass. Papir av noe kvalitet er laget av papirfiber rart det der - men for fotopapir er det ikke selvsagt som er dekket med et tynt leirelag. Denne leiren kan ha forskjellige farger, beroende på hva man ønsker å få frem - varm, kaldt, nøytralt, sepia osv. Dette papiret har en varm tone utrolig nok i leiren og bildet fremstår ikke som 'grellt' hvitt. Den lysfølsomme emulsjonen på dette papiret er i tillegg i stand til å gjengi fine nyanser og egner seg godt naturbilder med sarte toner. Jeg bruker også som er et 'hvitt' papir. Felles for disse papirene er at de er såkalt Multigrade multicontrast, variocontrast etc. Ved å filtrere lyset man bruker til å projisere negativet på papiret med, kan man regulerer hvor mye kontrast man ønsker på det ferdige bildet. Før i tiden måtte man ha forskjellige papir gradert etter kontrast for å oppnå det samme. Det forenkler innkjøp samtidig som det gir noen andre kjekke muligheter. Bakdelen med såkalte fiberpapir er at de suger til seg kjemikalier som en svamp. Noen av disse kjemikaliene må skylles ut så til de grader, da kun veldig små mengder vil kunne skade bildet på et senere tidspunkt. Har vi ikke sett havlgamle bilder med gule skjolder på - dårlig skylling. En veldig knotete prosedyre for store papir. Selve arbeidet i mørkerommet er møysommelig og tidkrevende. Man må prøve seg frem til hvor mye lys som skal brukes, om man skal belyse deler a bildet mer for å fremmheve skyggepertier, holde tilbake for gjøre deler mindre truende eller bare ballansere bildet så det 'passer'. Man må ofte også trekke frem esset til Multigrade-papir, som er såkalt. Kort fortalt betyr det at man belyser med forskjellige kontrastgrader i forskjellig mengde på forskjellige steder, for å få frem de effektene man ønsker. Ansel Adams, som var den kjente fotografen som snakket om partitur og fremførelse, var en uhyre dyktig håndtverker og en kunstner når det kom til krumspringene i mørkerommet. Ut fra det samme negativet kan en dyktig 'printer' med enkle midler bestemme hva han ønsker å fremkalle hos de som ser på bildet når det er ferdig. Det jeg selger De bildene jeg selger, ligger. Disse har har gjennomgått prøvingen og feilingen i mørkerommet, og kommet ut av det med stort hell. Det som er verdt å merke med de bildene som ligger på Picasa, er at de er scannet fra negativet og kun justert for lys og kontrast. Det gjør at det ferdige resultatet ikke nødvendigvis vil fremstå helt som på Picasa - men bedre, burde jeg vel legge til. Jeg har fler negativ som venter på å bli testet og jeg har heller inge planer om å slutte å ta bilder, så dette utvalget vil bli utvidet etter som tiden går. Beroende på størrelsen blir bildene montert på passepartout-kartong eller aluminium. Valget mellom det ene eller det andre beror på størrelsen. De små går på papp og større på metall. Når fiberpapir tørker er det utrolig flink til å krølle seg, og jo større bilder desto større blir problemene. Det krever spesielle tiltak i forbindelse med tørking og montering. Terskelen for da å bruke aluminium er ganske lav og ligger på rundt 30x40 cm. De som er montert på papp vil egne seg godt å levere til en rammemaker. De på metall, ofte på grunn av størrelse kan leveres as-is eller med en treramme på baksiden får å henge opp etter. Så, hva skal jeg ha for dette...? I utganspunktet så kommer jeg til å ta bittelitt mer enn det jeg har i utlegg på materialer - målet er ikke å bli rik på dette, til det har jeg andre aktiviteter. Om det nå skulle vise seg at noen bilder ble populære, vil prisen på de øke i takt med populariteten. Jeg kommer aldri til å lage begrensede opplag. Det er en praksis som veldig mange fotografer og billedkunstnere praktiserer, noe som jeg ikke helt ser hensikten med - bortsett fra å presse pris, da. Dette er en ide jeg har knabbet fra en analog fargefotograf som jeg setter pris på -. Også han en mester i mørkerommet. Prisene for slikt fotomateriell er ikke direkte billig - i innkjøp for en bruker, vel og merke. Prisen for et bilde vil forhåpentligvis ikke være avskrekkende i og med at det går ett og ett papir av gangen. Men en gylden tommelfingerregel, som gjelder i ganske mange sammenhenger, er at jo større noe er - desto mer vil det koste. Forholdet mellom 'kortside og langside' på bildene varierer så det lar seg ikke gjøre å sette opp faste størrelser. I utgangspunktet kan jeg lage forstørrelser i fra litt større enn negativet 13x18 cm og opp til print hvor langsiden er ca 150 cm. Jeg kan røpe at et stort bilde la oss si ca 130x100 cm vil antakeligvis ligge rundt kr. Tror jeg setter en nedre grense på kr. Det vil si brukernavnet mitt hos gmail. Alt innhold såfremt ikke annet er spesifisert ©.